Ser jammen at det er nesten et år siden jeg gjorde et innrykk i bloggen, blir ikke så mye kontinuitet av det gitt. Mye har skjedd og vi er litt inne i 2015. Skal ikke ta alt nå.
Det er mye å ta fatt i, en mengde forskjellige temaer og hendelser... særlig en hendelse har vært viet stor spalteplass - Ytringsfriheten! I kjølevannet av hendelsene i Paris har temaet fått bluss på lampa.
Skal vi kunne ytre oss om alt for enhver pris? Skal alt kunne harseleres og humorifiseres med til vårt forgodtbefinnende? Bør det finnes restriksjoner på ytringsfriheten? Er det lov å bruke hue?
Vi skal kunne ytre oss, men med omtanke. Vi må kunne harselere med masse, men vise taktfullhet. Det må være lov å bruke hue.
Hvem er egentlig ytringsfriheten for? Alle? Oss i den demokratiske vesten?
Bør den være for alle? Ja. Er det virkelig mulig? Har ingen ide....
Hos oss i den demokratiske vestlige verden er det en ytringsfrihet, slik er det ikke over over den ganske klode. Det er kulturforskjeller, forskjellige erfaringsrom og forskjellige forventningshorisonter og ikke minst - forskjellig oppfatninger av verden vi lever i på en daglig basis. En verden med svært forskjellige mennesker med store forskjeller i oppfattelse av hvordan verden er.
Er det noens "plikt" å fortelle andre at sånn du lever kan du ikke leve... du må jo leve sånn og sånn...?
Jeg mener Nei! Vi kan ikke alltid stappe våre forventninger og ønsker inn i andre - de har sine.
Dette er trøblete å få helt drag på, men jeg tror vi kommer langt med å akseptere at andre har en annen virkelighet enn oss og at vi må ta hensyn til at vår humor ikke alltid passer andre.
Et motto jeg har i møte med andre mennesker er: Hva kan dette menneske lære meg?
Dette mottoet føler jeg gir meg en åpenhet til andre mennesker som gjør de trygge og vi kan sitte ned å prate.
Flott dag til dere.
Henning
