Den ærverdige eika på
Gåsøy utenfor Hvaløy i Nøtterøy skjærgården, er gjenstand for grublerier. Har
den virkelig vært med på det som fortelles om den – eller har den en helt annen
historie?
Den kolossale biologiske og
ærverdige majesteten som har plassert seg ute på Gåsøy i Nøtterøy skjærgården,
har og er ennå gjenstand for historier som smaker av fordums tid. Ord flyr om
at den er en levning fra vikingtidens slutt og at den har vært brukt til
gjemmested av varer som ikke tålte øvrighetas lys. Er dette fakta eller en «sannhet»
ut ifra hva som er fortalt av gode historiefortellere? Dette kommer jeg tilbake
til. Kan det være slik at fortellerne har krydret hendelser omkring eikas
medvirkning litt ekstra?
 |
| Slik eika viser seg når vi kommer oppover fra vannet. |
Smuglereika
Disse spørsmålene er ikke lett å besvare. Det er nemlig slik at det ikke
finnes så mye konkret dokumentasjon om eika på Gåsøy. Verken om alderen eller bruks nytten gjennom forbudstiden, da det forekom storstilt smugling i Ytre
Oslofjord. Uansett har eika spilt en rolle for folk. Når ting blir gitt navn,
betyr det ofte noe mer enn bare, i dette tilfelle, at det er en eik. Den er
stor, kraftig og synlig.
«Gåsøy-eika» er det ene navnet og forteller at det er eika som er på
Gåsøy. «Smuglereika» - vitner om mer fantasi, mystikk og gode historier. Dette
navnet gir også en dytt i retning av at eika kan ha hatt en eller flere
episoder med illegale bedrifter.
Selv om det
tilsynelatende er skrevet og nevnt om eika i flere artikler og bøker, er det
ikke noe som kan vise til at eika innehar den «kompetansen» som det sies at den
kan ha. Det eneste som foreløpig er bevist, er at den har vokst i størrelse fra
1921 til 2013.
Hul innvendig
I Lorents Berg sin
bygdebok - «Nøtterøy – En bygdebok» finner vi å lese på side 41: «…Gaasø-eken, en gammel kjempe som i juni
1921 maalte 4,24 m. rundt stammen i 1,5 m.s høide. Den er ganske hul innvendig
og 15-20 m. høi.».
Fra oktober 2013 ser vi i
et videoopptak i Tønsbergs Blad sitt arkiv at den aldrende monark har vokst
betraktelig. Der måles den til 5,3 m. i omkrets av
inspektører i biologiens mangfold. En økning på litt over 1 meter finner de ut!
Det er en stor og velfødd eikestamme denne eika på
Gåsøy. Det er hul og stammen er ca. seks meter høy. Selve treet er adskillig
høyere. Rundt 20-25 meter kan det se ut til. Den bærer preg av høy alder.
Barken er nærmest korkaktig og dyp i furene. Som et panser ligger den å verner
treet mot vær og vind i alderdommen. Gammel er den, men ved godt liv ennå.
Bladene er friske og nye skudd er å spore på den allerede tilårskomne monark.
Vikingtiden
Er virkelig eika fra vikingetiden? For å finne ut om det
kan være riktig, må vi se på hvordan en eik normaleldes. NINA (Norsk Institutt
for Naturforskning) skriver i rapport 500 om «Hule gamle eiker»:
«Eik
(sommereik (Quercus robur) og vintereik (Quercus petreae) i Norge) er trær som
kan oppnå en høy alder. Eika kan vokse vital og frisk i opptil 300 år, deretter
leve i minst 300 år til, mens den gradvis svekkes av råte, og så i beste fall
stå ytterligere 300 år til som halvdød eller død stamme.». Videre
står det: «Dannelse av hulrom er relatert
til alder på eika. En svensk undersøkelse viser at det er særlig fra ca. 200
års alder at hulromdannelsen skjer (Rainus et al. 2009). Med økende alder
utvikles det også andre spesielle karakteristika. Eika utvikler en stabil,
grov, oppsprukken bark som holder godt på fuktighet samtidig som barksprekkene
er beskyttet mot direkte regn, og der mikroklima kan variere svært mye innenfor
bare noen centimeters avstand.»
Dette er i tråd med Per Marstads uttalelse om at det neppe er noen eiker i Norge som er over 1000
år, og det underbygges også av at Gunnar Jacobsen nevner
den gamle majestetiske kjempe i sin bildebok om Nøtterøy – «Sommerøya Nøtterøy
– der folk nyter livet» fra 2014. På side 76, skriver Jacobsen en anslagsvis
alder på majesteten til rundt 5-600 år. En alder som altså er fullt mulig etter
hva vi nå vet om eikers alder.
Reformasjonen
Det kan da se ut som om eika ikke er en kulturkjempe
fra vikingtiden, men ei nyfødt spire fra 1400-tallet i senmiddelalderen og med
svartedauden herjende i krik og krok. I tenårene «husker» den kanskje starten
av reformasjonen fra 1517 og når opplysningstiden vokste fram fra rundt 1700
tallet, var eika vår begynt å bli en aldrende kar, kanskje den på denne tiden
begynte uthulingen av stammen.
Den hule stammen til eika, skal ha vært benyttet til lys skye bedrifter i forbudstiden. Det hentydes om det i Arkeolog Jan Brendalsmo sin bok fra 1993: "Een øe langt fra landet" - "Om en klatrer opp til der hvor de to hoveddelene av eika vokser ut hver sin vei, så oppdager en at det er et dypt hulrom nedover i stammen. Dette skal etter sigende ha blitt brukt til å skjule smuglersprit i, i alle fall under forbudstida.»
At eika skal være benyttet til disse affærene, har jeg
ennå ikke klart å finne noe dokumentasjon på. Spørsmålet om at dette kun kan
være gode historier basert på fargerike fortellinger fra smuglertiden i skjærgården
vender da tilbake. Spennende er det jo å kunne forestille seg at denne eika kan
ha spilt en sentral rolle i ulovlig omsetting av dyre og edle dråper i tida som
preget livet i skjærgården på tidlig 1920 tallet. Kanskje det faktisk også er
slik, men det gjenstår altså å finne ut av denne eventuelle bruken av eikas indre
hulrom.
Inn
i eika
For å komme inn i eika, må man klatre opp til der greinene deler seg fra
stammen og danner den vakre kronen av lange greiner og massive mengder med løv.
Noen påberoper seg å ha vært inne i kjempen og studert rommet der, ikke bare en
gang, men opptil flere ganger. En av disse er Odd-Gunnar Roed.
 |
| Odd-Gunnar inne i eika. |
Roed forteller at han før
denne foreløpige siste gangen, var der for ca. 30 år siden. Han kan fortelle at
eika har forandret seg siden da. Hullet det krabbes ned i, er blant annet blitt
større nå. Sidehullet er også blitt større og det er mer avskalling på bunnen
inne i eika. Turen fra hullet i toppen og ned til bunnen inne i stammen er
strabasiøs og man må trå varsomt på knuter og søkk i eikestammen.
Noen striper lys slipper
inn fra toppen av eika og fra et hull langt nede i stammen, så det er altså ikke
helt ufarlig å begi seg ned igjennom hulrommet. For å gjøre dette stuntet, vil
det nok være en fordel å ikke bære med seg alt for mye «last» på kroppen.
 |
| Fullt av avskalling på bunnen. |
At den er en levning fra vikingtiden, har trolig ikke rot i virkeligheten. Benyttelsen av eika til
illegal virksomhet under forbudstiden, kan vi ganske sikkert ikke se helt bort
ifra.
Det vi med sikkerhet kan
si, er at den har vokst i størrelse fra 1921 og fram til 2013. Den tar seg også
umåtelig flott ut der den står majestetisk og enda vital i en lysning på Gåsøy
og gir husly for et mangfold av biologiske livsformer. Antagelig, og
forhåpentligvis vil den ærverdige aldrende eika gjøre det i noen hundre år til.
Ta turen ut til Gåsøy å se på eika!
Flott dag til dere.
Henning
