Jadda, det å bli 2x30 er ingen spøk. Men også helt fantastisk på mange områder. Noe av det beste er vel at jeg ikke går omkring å tenker på det. Vet jo liksom ikke helt hvordan en, ok da, sekstiåring skal oppføre seg. Så da blir det som det blir.
Nysgjerrighet på hva som er omkring, synes jeg er spennende. Oppdage og lære nye ting, er noe som driver framover. Hva er det rundt omkring der ute? Mange gjør jo saker som er så langt vekk fra hva jeg selv gjør og de har ofte stor glede av hva de holder på med. Et lite innblikk i dette er utviklende. Hva folk kan, gjør og nerder, som jeg tenker er et positivt ord, skaper hele dems tilværelse. Selv om det er forskjell fra mine ting. Det skaper mangfold og ulikhet, noe flott som vi trenger å omfavne. Det å være forskjellige er en styrke og slettes ikke skummelt.
En av mine gode kamerater er mye på samme måte. Nysgjerrig og undrende. Han og kona troppet opp på bursdagsfest med en gave om å smi min egen øks. Smi en øks! Nettopp. Ikke akkurat hverdagskost, men så super og flott gave! Jeg ble helt satt ut bare av tanken og at det var mulig å i det hele tatt finne på.
 |
| Smia |
Planlegging for gjennomføring ble gjort og lørdag 11 november dro vi avsted til Undrumsdal. En grepa kar som har smidd, treskjært og lafta hus i en årrekke, dro oss med inn i smia. Kanskje en 8-10 m2 med plass til esse, trykkluft hammer, ambolt, sveiseutstyr, slipemaskin og skrustikke, samt masse annet verktøy for å holde i varmt metall.
 |
Inne i smia
|
 |
| Essa |
Smeden kuttet raskt opp et stykke metall, en flat del som skulle bli øks. Vi måtte bare bøye den litt. Stål skulle sveises i mellom jernlagene og så ble det puss og stell av øksa. Jaja tenkte jeg og kastet mine lyseblå på disse emnene av jern og stål, rette og fine der dem lå. Inn i essa og det hele endret seg. Når jernet ble rødglødende, vi måtte passe på at jernet ikke brant opp (ikkesant!!), bare akkurat passe. Det som nå skjedde var at jernet bøyde seg akkurat som vi ville, måtte banke litt, men jøsses. Mellom jernet la han stålet og ny oppvarming. Det skulle sveises. Da, igjen, måtte vi passe på at også stålet ikke brant opp. Det skulle utvikle seg spesielle gnister og da var jern og stål klar til å sveises sammen. Stålet må til for å få en fin egg på øksa. Vi banket på med trykklufts hammeren og det hele "smeltet" perfekt inn i hverandre. Utrolig!
Dette er kunnskap som går lang tid tilbake. I Norden til bronsealderen. Våpen og redskaper var hoved tingen, også hestesko. Smeden og yrket ble også sett på som noe magisk. Og magisk var det. Litt varme her noe banking der og vipps var det en øks i råformat. Pussing og sliping må også til. En artig sak er også når eggen er herdet, må øksa varmes i rundt 220 grader i ca en halv time for at eggen skal være perfekt. Om ikke det gjøres, blir eggen sprø og bryter av når øksa brukes. Så - jeg la den i stekeovnen på riktig antall grader i en halv time.
Værsågod - Øksebiff er servert! Etter en slik biff, trenger ikke ovnen rengjøring.
 |
| Øksebiff |
Nå skal det lages skaft, pusses litt og slipes - så er den klar til bruk.
Noen arbeids bilder på slutten :-)
Tusen takk for en helt fantastisk dag! Prøv noe nytt en dag du også :-) Det er lærerikt!
