Marna motor til besvær - eller utvikling

Er det noe som kan gå en på nervene, så er det det. 4,5 HK Marna er DEN tingen i øyeblikket. Det virker som om at det ingen ende vil ta med utfordringer på denne jerngreia. Joda, den tusler og går, men blir litt varm. Det er observert små rustflak i kjølingen, og det var visstnok ikke helt gull. Jaja - det ble å åpne opp, igjen, skruer og greier. Vannpumpen sto for hugg, bokstavelig talt. Det måtte brukes hammer og meisel for å få tingesten av. Av kom den og lykkelig vis uten å ødelegge skruene altfor mye.

Den nakne sannhet om vannpumpe til Marna 4,5.

Pumpa ble rengjort, pusset og gnikket så den skinte. Den kom på plass uten for mye "greier" og den så tilsynelatende ut til å fungere. Vi kruttet opp. Pumpa virket på samme måte som sist, bare at nå lakk den. Milde Moses - her bruker en timesvis med kjærlighet også er det takken! Så var det kanskje ikke pumpen, men noe annet... kloke hoder skramlet sammen og kom til å tenke på at originalt så var det en liten mulighet for at det skulle være montert to stykker tilbakeslags ventiler på kjøleanlegget. Det ble besluttet at disse skulle av og kun direkte slanger på kjølingen. Det ble også gjort tanker om at det mest trolig er så mye rust slagg i kjøleområdet i motoren at dette også må renses, men først en bypass på kjølingen.

Her ses ventilene som nå er fjernet.

Ikke bare ble det bypass på kjølingen! De samme kloke hoder begynte å tenke på å skifte ut oljen som skulle befinne seg litt ymse steder rundt og i motoren. Oljekoppen øverst, forholdvis lett tilgjengelig, ble suget tom. Vel - der var det ikke kun olje. Neida, her var det mest vann. Tørket og rengjort, tørket av veker som ikke så pene ut. Et gørrete slim, grått og ekkelt, ble fjernet. Vann og olje går som kjent ikke helt godt sammen - har jeg hørt. Men, ikke nok med det. Etter en gjennomlesing av bruksanvisningen for Marna motorer, 4 - 5 hk H serie, står det å lese at i bunnen av motorern, bak et firkantet lokk, befinner det seg også olje. Her skal det være ca 1 liter frisk og fin olje slik at veivakselen kan splæsje nedi og kaste oljen rundt der den trenger å være. For mye der, kunne forårsake noe varmgang. Bare å sette igang!

Innhold i oljekoppen.

Lokket ble lokalisert og fire skruer måtte av. For engang skyld var verktøy og skruer samarbeidsvillige. Lokket kom av og to hele, nesten, pakninger ble tatt vekk. Voila, fritt utsyn til bunnpanne og alt inne i der. Olje og aksler, stempelbunn og noe annet smått. Det var tilsynelatende godt med olje, men mengden var ikke god å beregne. Ante jo ikke hvor dyp denne stasen var. Bare å begynne å pumpe ut. Med sugepumpe fra Biltema, grei "buttikk" det. En plass hvor vi gutta kan suse litt rundt. Trykket slangen inn i hullet og startet arbeidet. Først ut kom noe som ikke var olje -- vann! og det tok sin tid. Mot slutten kom det bare en tjukk grøt, grå og fæl, tjukk og vanskelig å suge ut. Til slutt, når alt var ute, ble det ca 4,5 liter i volum. Er nok lenge siden denne motoren ble overhalt, selv om selger sa at den akkurat for ikke lenge siden var heloverhalt. 

Det mørke hullet og bypass.

Inne i det mørke hullet.

Innhold fra det mørke hullet.

Alt kom ut og det ble tørket opp de siste rester. Kjærsten stappet handa inn i den mørke hule og tørket og gnikket til det var glinsende rent. Olje er innkjøpt for anledningen. Denne ble helt i smørekoppen og inn i den mørke hule. Akkurat nok til at det splæsjet riktig. Skrudd sammen og vekene puttet i sine rette hull - det var klart for start.

Bensin ble skrudd på, motoren fikk en dram og spjelet på forgasser ble lukket, suger bedre da, magnet slått på - sveiving startet. To sveiv og motoren kruttet opp. Maler som en katt. Den tusler og går og blir ikke så varm som tidligere. Det renner litt mer vann ut av kjølehullet, men kunne nok vært litt til. Vannpumpa lekker litt, men det er en justering, tror jeg, uten for mye pes, så det skal gå. "Røyken" fra manifolden stammer mest trolig fra vannpumpens skvetting, og utgjør ikke den største bekymring. Ser ut til at dette nå rett og slett kan komme i mål.

Nå gjenstår det altså en vannpumpejustering og skylle igjennom motorens kjølesystem. Da tenker jeg at dette er "gudd tu go".

Håper at neste innlegg vil inneholde en tur skjærende igjennom blåmyra med noen snører hengende fra rekka med håp om makrell og at kaptein med mannskap kan kose seg med en ankerpils på turen. Vi får se... Følg med for nye eventyr :-)

Arendal snekke med Marna og magnet

Snekka er ei strømlinjet "dame" med myke former. Litt spiss i front og avrundet spiss akter. Den skyter som en pil igjennom vannet og føyer seg godt til havets lunefulle triks. Bølgene kuttes igjennom som smør og det kjennes nesten som ho ikke enser havets uroligheter. 

Vi fikk føle på den gode å være "på vannet" følelsen en stakket sund. Fra innenfor Arås og fram til Ødegårdskilen, via rundt Burø og gjennom Kjærringskrævet, forbi Galten, og fram til brygga. Det var en nydelig tur med sol og god tøffelyd, og selvfølgelig en anker pils. Dette var noe vi kunne venne oss til i framtiden. Lite kunne vi ane om hva denne ville bringe.... Bortsett fra da en kjøle slange eksploderte ved ankomst, fikk vi bange anelser.

Nå har vi vært igjennom trutning, dårlig bensin, lufting av bensinrør og rensing av tank. Men altså - vidunderet holder på sitt og vil fremdeles ikke starte. Her må vi drastisk til verks. Vi må ha åpen hjertekirurgi. Magneten må til pers.

Magneten er en "greie" som skaper en gnist til tennpluggen når vi manuelt sveiver for å starte motoren. Dette er en kraftanstrengelse i seg selv, med små triks for å "lure" motoren i gang. Men denne marnaen vil ikke selv om den behandles med omsorg og kjærlighet. Kanskje den følte litt motstand særlig når sveiveren uttrykket noen små kraftsalver inne i mellom sveive slagene. Følsom dame dette her.

Magneten måtte lokaliseres og skrues ut. Godt plassert nede i et trau på babord side av motoren, kronglete og ikke alt for god plass, lå den stille og ikke sa noen ting. Den satt godt og fastnøkler av ymse størrelser måtte forsøkes. Noen har en kunnskap at når de ser en skrue, vet de nøyaktig hvilken fastnøkkel som passer. Der er ikke denne "mekanikeren", så her ble det prøv og feil, prøve igjen og til slutt passet nøkkelen. Det var en tung sak denne magneten. 3,6 kilo. Dristet meg til å åpne den opp der jeg kunne og det så virkelig ikke bra ut det jeg kunne forstå. Rust og irr kunne sees, noe måtte gjøres. Pusset og gnikket etter beste evne og satte den sammen igjen. Dette gjorde susen, tenkte jeg. Neida - fremdeles ingen tøffelyd. Ut igjen med den og denne gangen ble den med hjem. Hvem kan fikse en sånn? Må vi ha en ny? hvor skulle vi henvende oss? Dette er jomfruelig grunn for oss nerder. 

Syk Magnet

Det ble noen søk på nett, snakket med noen og etter som det ble klarere, ledet etter hvert alle veier mot et vikler firma i Fredrikstad. Fredrikstad Vikleverksted AS. Mannet meg opp til å sende en epost. Fortalte om symptomene og hva som var gjort og om mistanken at den hadde fått ufrivillige bad. Var det liv laga for akkurat vår magnet. En hyggelig tilbakemelding ba meg om å sende den over, så skulle de komme med en diagnose. Som sagt så gjort. Det var da jeg fikk vite vekta, på posten. Kunne ane 100-lappene fly ut av banken. Neida 167,- norske kroner for å sende det dyrebare til Fredrikstad. 

En uke senere, uten å ha hørt noe, ringte jeg over. Joda - de hadde akkurat hentet den og mye annet på posten. Om jeg kunne gi han til dagen etter, så skulle han ha noe å fortelle. En diagnose. Oi - kanskje vi kunne hente den før St.Hans?? Dagen etter ringte jeg igjen. En blid stemme, samme som i går, kunne fortelle at nå var alt i orden. Magneten hadde gjennomgått en rens, stifter ordnet med og helt ny pluggledning og plugghette. Den ga gnist og virket perfekt. Måtte bare komme over å hente den. St. Hans etter jobb, fartet vi til are sia. Han hadde på forhånd sagt at han ikke var på jobb da, men med en god forklaring på hvor vi kunne finne den, så gikk det helt smuud. Det artige var også at vi kjørte rett på hvor vikleriet var, vanligvis roter vi rund for å finne fram. Så dette lovet bra, men rare tanker dukket også opp. Var dette for godt til å være sant? Med magneten i forvaring ble det Strømstad - Sandefjord tilbake, buffet og handling. Måtte jo på vannet på selveste St. Hans.

Frisk Magnet

Dagen etter på lørdag, skulle den monteres og testes. Hadde storfint besøk av to herrer som overvar seansen. Montert ferdig, ledninger lagt til rette, tennplugg på plass og bensin klargjort og åpnet for. Dram ble administrert og så var det sveiva. Ingenting! Sjekket om bensin kom fram, det gjorde det. Kom den gjennom forgasser.. tja.. En av herrene mente at det ville være lurt å lukke spjelet på forgasseren, slik at det trakk mer bensin enn luft. Lærer stadig noe med denne farkosten. Sveivet igjen - og det poffet. Dette virket lovende. Opp med spjelet og en aldri så liten dæsj med startgass. Ny sveiv. Hurrraaaa og lykkeland. Det virket som jul, 17 mai og bursdag på samme tid. Den startet og gikk - en liten stund, så sluknet den. Jeg var rimelig gira og gønnet på med sveiva igjen. Motoren responderte med samme respons - startet, tøffet og gikk. Måtte filme øyeblikket. 

Det er ikke bare starting med denne motoren. Jeg begynte å sjekke kjølingen. Ut av eksosen kom det litt vann, men fra det lille hullet på siden av båten, kom det svært lite. Faktisk så lite at det ble litt vel varmt, så jeg måtte slå av vidunderet. Vanndryppet var ikke kraftigere enn en gammel mann som har prostata besvær. Det bare dryppet litt forsiktig. Her skal strålen være tykk og kraftig, for at det skal være riktig med kjøling. Det var det ikke! Hva nå?

Neste avsnitt kommer om vannpumpe og kjølesystemet. Det skal ikke bare være rett fram, men at en gammel motor fra 1942, skal vinne over master mind - neppe! Den som gir seg har tapt.