I Douglas Adams bok om "Restauranten på enden av universet" vendte stadig denne restauranten tilbake i samme gode form som før etter at den hadde gått til grunne hver dag i enden av universet, og alle var happy med det.
Restauranten på Verdens Ende, derimot, har gått under og stått opp igjen - i en helt annen form enn den hadde før. Ikke at den absolutt skal være lik som før, men noe kan vel få lov til å være med videre - som service for eksempel.
Mitt besøk i dag hadde jeg håpet skulle være hyggelig og avslappende. Tenkte jeg skulle skrive litt og kose meg med en kopp eller to med kaffe og spise litt lunch... neida - sånn ble det ikke!
Den nordlige inngangen, den vi kommer til når vi har parkert på parkeringsplassen ved ridesentret, var stengt og en lapp fortalte at inngangen på syd måtte brukes. Men - den veien som førte dit, på høyre side, var ikke tilrette lagt for rullestoler og andre bevegelseshemmedes hjelpemidler, ikke at jeg trenger det, men noen gjør det og de ble stående å lure på hvordan de skulle komme inn. Jeg gikk nå rundt og inn sydveien og ble møtt av ei hyggelig dame, som ikke åpnet for de i nord døra, men hun fortalte villig vekk om stedet, og åpnet for en bevegelseshemmet i sør døra, som på en pirksnodig måte hadde kommet seg rundt... eller kanskje de hadde kommet fra Vippefyr retningen. Veien fra nord til sør er kun stein og fjell - dårlig fremkommelig.
Vel inne tok jeg med turen opp i den 360 graders utsiktsplassen. Ganske spektakulært det, men ikke en stol til å sitte på. Vel vel... kanskje litt for kritisk.
I restauranten derimot.. oioi. Døra som ledet til kassa var stengt/okkupert av arbeidsfolk som antagelig forsøkte å få dørene til å virke skikkelig, det så iallefall slik ut for meg. Så jeg tok snarveien rett inn i restauranten og fant meg et bord, bord nummer 1 faktisk. Nærmest kassa, ved siden av peisen, men jeg var ikke så synlig for de som sto i kassa, dog ganske synlig når de gikk til og fra restauranten. Trodde jeg da. 10 minutter gikk, men ingen av servitørene "så" meg - selv om de drev å ryddet/bar ut kaffe og mat til de andre gjestene. 20 minutter - nope, ikke ennå. 30 minutter etter min ankomst, kom det to damer og en mann og tilfeldig var det en servitør der da og sa hei til dem da de satte seg. Så begynte de å bestille... da piper det fra servitøren at de må bestille i kassa!!!! Ja ja tenkte jeg, jeg får vel ta turen til kassa jeg også da, akkurat som han som fikk beskjeden. Min tur kom og jeg skulle ha en kopp kaffe... da dristet jeg meg til å ymte at jeg hadde sittet i 30 minutter å ikke hørt eller sett at alt skulle bestilles i kassa (men jeg burde vel ha forstått det kanskje.. ). Ja det var da slik, sier ekspeditøren, og i samme åndedrett sier hun at hun har sett meg sitte ved bordet en stund...... Det sa vel alt egentlig tenker jeg! Hun beklaget riktignok at det ikke ble informert - noe hun umiddelbart gjorde når det dukket opp nye som satte seg ved et ledig bord.
Det serveres altså ikke ved bordene i Restauranten på Verdens Ende, og det har vel sin grunn tenker jeg. Man trenger kompetanse for det, faglig og sosialt. Et "hei" eller et "nikk" når man kommer inn dørene er nok. En total neglisjering i over 30 minutter, mener jeg er dårlig service. Frem og tilbake gikk de uten å se bort på meg i det hele tatt, bare gikk rett forbi. Min aktivitet var at når de gikk forbi så jeg direkte på dem, men nope - null respons.
Dette var litt surmaga oppgulp, men restauranten på Verdens Ende var etter min oppfatning kald, upersonlig, kommersiell og preget av usikkerhet hos servitørene - i alle fall når det kommer til den i møtekommende biten, det å si hei til folk og smile - helt fraværende! Det er trist.
Ønsker meg Rune tilbake! Han har den nødvendige, synes jeg, fagkompetanse og han har en fantastisk sosial forståelse - rett og slett god!
Flott dag!
