Rundt
omkring på våre vakre øyer, Nøtterøy, Tjøme og vår nydelige skjærgård, finnes
det et mangfold av planter med medisinsk virkning. Medisin planter eller urter,
droger og teplanter, som de også kalles. Planter som i lange tider har blitt brukt av tidligere
øyboere som tillegg i kosten eller som lindrende medisin for ymse ubehag.
Jeg vil i
noen innlegg framover ta for meg øyenes medisinplanter å si litt om bruk og
forsiktighets regler. Husk allikevel at
selv om det er urter og det er naturlig, skal man ikke bare putte i seg alt
mulig. Det tryggeste er å konsultere lege og utdannede fagpersoner før du går i gang
med selve urtebruken.
Først ute i
denne serien er Hestehoven – (dessverre er den avblomstret akkurat nå…)
Hestehov (Leirfivel eller Tussilago
farfara).
 |
| Hestehoven som vi ser den i veikanten. |
Tidlig,
tidlig – mens snøen ennå er i ferd med å forsvinne, stikker det fram en gul
liten tass. Den gule skjønne blomsten stikker ærgjerrig hals og hode sitt opp
og priser solen langs veier, stier og skråninger som heller mot vårens
varmekilde. Dette forteller oss at våren er i klar anmarsj og vi kan se fram
mot varmere dager.
Hestehoven er dukket
opp!!! Stor oppstandelse. Bilde i avisa om de første som finner den, glade
barnefjes sammen med den gule tassen. En høyt og aktet vårblomst i vår fauna
her ute på øyene. Dog er det noen som kan se på denne vårblomsten som ugress –
den kan snike seg inn på kultivert jord og meske seg med god og næringsrik jord
som egentlig er tiltenkt menneskelige næringsmidler.
Den tilhører
kurvplantefamilien og trives best i næringsrik jord. Blomstrer fra mars til
mai, og når den er ferdig blomstret ses grønne store blader – rosettblader.
Selve planten kan bli fra 5-20 cm høy. Hestehoven er en flerårig plante. I vår
fauna generelt, er der urter som blir klassifisert som Legemiddel – dette
gjelder Hestehoven. Den inneholder pyrrolizidinalkaloidene senkirkin, senecionin
og tussilagin, som er giftig, kreftfremkallende og leverskadende. Hvor kraftig
disse alkaloidene egentlig er, strides de lærde noe om. Benytt hestehov med
varsomhet om du plukker selv. Max 4-6 uker pr år og skal ikke brukes av
personer med leversykdommer, barn, gravide og ammende.
Hestehovens
historie som medisinplante, strekker seg tilbake ca 2500 år. Den tradisjonelle
bruken av drogen er som et hostedempende middel og som en hjelp til å puste lettere.
Det er blomstene og bladene som benyttes. Særlig kineserne benytter
blomsterknoppene og betegner disse som en ”varmende” urt som lindrer
tungpustenhet og kronisk hoste på grunn av at ”lungene er tomme for energi”.
Vesten benytter mest de grønne bladene. Hestehoven virker bløtgjørende og
slimløsende og er hos oss et populært middel for lungelidelser. Den
vesentligste faktoren for at hestehov er så virksom er dens slimløsende effekt.
Den hjelper kroppen, og da særlig lungene til å bli kvitt slimet som kan hope
seg opp.
Kan benyttes
innvortes og utvortes. Innvortes som te og utvortes som såromslag.
Hestehoven viser seg også som en urt med en viss
betennelseshemmende effekt. Til sår samles bladene, skyller dem i lunkent vann,
”knuser” de litt slik at de sprekker opp litt og legges på såret. Dette på lik
linje som kålblader og groblad. Om bladene knekkes og krystes, vil det komme ut
en væske som kan dryppes i ørene ved øreverk.
Ved for mye inntak av hestehovte,
vil du kunne erfare bivirkninger som diaré, økt blodtrykk, appetittmangel,
kvalme, oppkast, gulsott og feber.
Hestehoven
er en nydelig vårblomst som skal verdsettes, brukes med forsiktighet og glede
seg over dens utrettelige iver til å komme seg opp i tidlig vår gry. Nyt den
flotte gule fargen og en sikkerhet om at våren endelig har kommet tilbake til
oss her nord.
 | | | |
| Hestehovens forskjellige plantedeler. |
Husk - vær varsom med egenbehandling!!
Øyene
Naturmedisin
Homeopat NAN
Henning Sværd
