Det står en stor og gammel eik på Gåsøy!

Den ærverdige eika på Gåsøy utenfor Hvaløy i Nøtterøy skjærgården, er gjenstand for grublerier. Har den virkelig vært med på det som fortelles om den – eller har den en helt annen historie?

Den kolossale biologiske og ærverdige majesteten som har plassert seg ute på Gåsøy i Nøtterøy skjærgården, har og er ennå gjenstand for historier som smaker av fordums tid. Ord flyr om at den er en levning fra vikingtidens slutt og at den har vært brukt til gjemmested av varer som ikke tålte øvrighetas lys. Er dette fakta eller en «sannhet» ut ifra hva som er fortalt av gode historiefortellere? Dette kommer jeg tilbake til. Kan det være slik at fortellerne har krydret hendelser omkring eikas medvirkning litt ekstra?

Slik eika viser seg når vi kommer oppover fra vannet.

Smuglereika

Disse spørsmålene er ikke lett å besvare. Det er nemlig slik at det ikke finnes så mye konkret dokumentasjon om eika på Gåsøy. Verken om alderen eller bruks nytten gjennom forbudstiden, da det forekom storstilt smugling i Ytre Oslofjord. Uansett har eika spilt en rolle for folk. Når ting blir gitt navn, betyr det ofte noe mer enn bare, i dette tilfelle, at det er en eik. Den er stor, kraftig og synlig.

«Gåsøy-eika» er det ene navnet og forteller at det er eika som er på Gåsøy. «Smuglereika» - vitner om mer fantasi, mystikk og gode historier. Dette navnet gir også en dytt i retning av at eika kan ha hatt en eller flere episoder med illegale bedrifter.

Selv om det tilsynelatende er skrevet og nevnt om eika i flere artikler og bøker, er det ikke noe som kan vise til at eika innehar den «kompetansen» som det sies at den kan ha. Det eneste som foreløpig er bevist, er at den har vokst i størrelse fra 1921 til 2013.

Hul innvendig

I Lorents Berg sin bygdebok - «Nøtterøy – En bygdebok» finner vi å lese på side 41: «…Gaasø-eken, en gammel kjempe som i juni 1921 maalte 4,24 m. rundt stammen i 1,5 m.s høide. Den er ganske hul innvendig og 15-20 m. høi.».

Fra oktober 2013 ser vi i et videoopptak i Tønsbergs Blad sitt arkiv at den aldrende monark har vokst betraktelig. Der måles den til 5,3 m. i omkrets av inspektører i biologiens mangfold. En økning på litt over 1 meter finner de ut!

Det er en stor og velfødd eikestamme denne eika på Gåsøy. Det er hul og stammen er ca. seks meter høy. Selve treet er adskillig høyere. Rundt 20-25 meter kan det se ut til. Den bærer preg av høy alder. Barken er nærmest korkaktig og dyp i furene. Som et panser ligger den å verner treet mot vær og vind i alderdommen. Gammel er den, men ved godt liv ennå. Bladene er friske og nye skudd er å spore på den allerede tilårskomne monark.

Vikingtiden

Er virkelig eika fra vikingetiden? For å finne ut om det kan være riktig, må vi se på hvordan en eik normaleldes. NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) skriver i rapport 500 om «Hule gamle eiker»:

«Eik (sommereik (Quercus robur) og vintereik (Quercus petreae) i Norge) er trær som kan oppnå en høy alder. Eika kan vokse vital og frisk i opptil 300 år, deretter leve i minst 300 år til, mens den gradvis svekkes av råte, og så i beste fall stå ytterligere 300 år til som halvdød eller død stamme.». Videre står det: «Dannelse av hulrom er relatert til alder på eika. En svensk undersøkelse viser at det er særlig fra ca. 200 års alder at hulromdannelsen skjer (Rainus et al. 2009). Med økende alder utvikles det også andre spesielle karakteristika. Eika utvikler en stabil, grov, oppsprukken bark som holder godt på fuktighet samtidig som barksprekkene er beskyttet mot direkte regn, og der mikroklima kan variere svært mye innenfor bare noen centimeters avstand.»

Dette er i tråd med Per Marstads uttalelse om at det neppe er noen eiker i Norge som er over 1000 år, og det underbygges også av at Gunnar Jacobsen nevner den gamle majestetiske kjempe i sin bildebok om Nøtterøy – «Sommerøya Nøtterøy – der folk nyter livet» fra 2014. På side 76, skriver Jacobsen en anslagsvis alder på majesteten til rundt 5-600 år. En alder som altså er fullt mulig etter hva vi nå vet om eikers alder.

Reformasjonen

Det kan da se ut som om eika ikke er en kulturkjempe fra vikingtiden, men ei nyfødt spire fra 1400-tallet i senmiddelalderen og med svartedauden herjende i krik og krok. I tenårene «husker» den kanskje starten av reformasjonen fra 1517 og når opplysningstiden vokste fram fra rundt 1700 tallet, var eika vår begynt å bli en aldrende kar, kanskje den på denne tiden begynte uthulingen av stammen.

Den hule stammen til eika, skal ha vært benyttet til lys skye bedrifter i forbudstiden. Det hentydes om det i Arkeolog Jan Brendalsmo sin bok fra 1993: "Een øe langt fra landet" - "Om en klatrer opp til der hvor de to hoveddelene av eika vokser ut hver sin vei, så oppdager en at det er et dypt hulrom nedover i stammen. Dette skal etter sigende ha blitt brukt til å skjule smuglersprit i, i alle fall under forbudstida.»

At eika skal være benyttet til disse affærene, har jeg ennå ikke klart å finne noe dokumentasjon på. Spørsmålet om at dette kun kan være gode historier basert på fargerike fortellinger fra smuglertiden i skjærgården vender da tilbake. Spennende er det jo å kunne forestille seg at denne eika kan ha spilt en sentral rolle i ulovlig omsetting av dyre og edle dråper i tida som preget livet i skjærgården på tidlig 1920 tallet. Kanskje det faktisk også er slik, men det gjenstår altså å finne ut av denne eventuelle bruken av eikas indre hulrom.

Inn i eika

For å komme inn i eika, må man klatre opp til der greinene deler seg fra stammen og danner den vakre kronen av lange greiner og massive mengder med løv. Noen påberoper seg å ha vært inne i kjempen og studert rommet der, ikke bare en gang, men opptil flere ganger. En av disse er Odd-Gunnar Roed.

Odd-Gunnar inne i eika.

Roed forteller at han før denne foreløpige siste gangen, var der for ca. 30 år siden. Han kan fortelle at eika har forandret seg siden da. Hullet det krabbes ned i, er blant annet blitt større nå. Sidehullet er også blitt større og det er mer avskalling på bunnen inne i eika. Turen fra hullet i toppen og ned til bunnen inne i stammen er strabasiøs og man må trå varsomt på knuter og søkk i eikestammen.

Noen striper lys slipper inn fra toppen av eika og fra et hull langt nede i stammen, så det er altså ikke helt ufarlig å begi seg ned igjennom hulrommet. For å gjøre dette stuntet, vil det nok være en fordel å ikke bære med seg alt for mye «last» på kroppen.

Fullt av avskalling på bunnen. 

At den er en levning fra vikingtiden, har trolig ikke rot i virkeligheten. Benyttelsen av eika til illegal virksomhet under forbudstiden, kan vi ganske sikkert ikke se helt bort ifra.

Det vi med sikkerhet kan si, er at den har vokst i størrelse fra 1921 og fram til 2013. Den tar seg også umåtelig flott ut der den står majestetisk og enda vital i en lysning på Gåsøy og gir husly for et mangfold av biologiske livsformer. Antagelig, og forhåpentligvis vil den ærverdige aldrende eika gjøre det i noen hundre år til. 

Ta turen ut til Gåsøy å se på eika!

Flott dag til dere.

Henning

Stell pent med bilen din så lever den lenger.

Dette leste jeg bak på en buss nå i dag tidlig. Fint å kunne bli gjort oppmerksom på at det å stelle pent med bilen gjør at den lever lenger. Bilen er kostbar og en investering, selvfølgelig må den tas vare på. Fiiine bilen.

Det jeg lurer på er hvorfor vi sjelden eller nærmest aldri ser slike påminnelser når det gjelder å stelle pent med oss selv slik at vi lever lenger og bedre?

"Stell pent med deg selv så lever du lenger og har det bedre!"

Det å "stelle pent med seg selv" må hver og en finne ut av selv. Min påstand er at det er individuelt. Hver og en av oss har sikkert en tanke / følelse om hvordan det skal være.

Stell pent med dere selv i dag og nyt dagen (selv om det er overskyet og høstlig).

Flott dag :-)

Henning

Restauranten på Verdens Ende...

I Douglas Adams bok om "Restauranten på enden av universet" vendte stadig denne restauranten tilbake i samme gode form som før etter at den hadde gått til grunne hver dag i enden av universet, og alle var happy med det.

Restauranten på Verdens Ende, derimot, har gått under og stått opp igjen - i en helt annen form enn den hadde før. Ikke at den absolutt skal være lik som før, men noe kan vel få lov til å være med videre - som service for eksempel.

Mitt besøk i dag hadde jeg håpet skulle være hyggelig og avslappende. Tenkte jeg skulle skrive litt og kose meg med en kopp eller to med kaffe og spise litt lunch... neida - sånn ble det ikke!

Den nordlige inngangen, den vi kommer til når vi har parkert på parkeringsplassen ved ridesentret, var stengt og en lapp fortalte at inngangen på syd måtte brukes. Men - den veien som førte dit, på høyre side, var ikke tilrette lagt for rullestoler og andre bevegelseshemmedes hjelpemidler, ikke at jeg trenger det, men noen gjør det og de ble stående å lure på hvordan de skulle komme inn. Jeg gikk nå rundt og inn sydveien og ble møtt av ei hyggelig dame, som ikke åpnet for de i nord døra, men hun fortalte villig vekk om stedet, og åpnet for en bevegelseshemmet i sør døra, som på en pirksnodig måte hadde kommet seg rundt... eller kanskje de hadde kommet fra Vippefyr retningen. Veien fra nord til sør er kun stein og fjell - dårlig fremkommelig.

Vel inne tok jeg med turen opp i den 360 graders utsiktsplassen. Ganske spektakulært det, men ikke en stol til å sitte på. Vel vel... kanskje litt for kritisk.

I restauranten derimot.. oioi. Døra som ledet til kassa var stengt/okkupert av arbeidsfolk som antagelig forsøkte å få dørene til å virke skikkelig, det så iallefall slik ut for meg. Så jeg tok snarveien rett inn i restauranten og fant meg et bord, bord nummer 1 faktisk. Nærmest kassa, ved siden av peisen, men jeg var ikke så synlig for de som sto i kassa, dog ganske synlig når de gikk til og fra restauranten. Trodde jeg da. 10 minutter gikk, men ingen av servitørene "så" meg - selv om de drev å ryddet/bar ut kaffe og mat til de andre gjestene. 20 minutter - nope, ikke ennå. 30 minutter etter min ankomst, kom det to damer og en mann og tilfeldig var det en servitør der da og sa hei til dem da de satte seg. Så begynte de å bestille... da piper det fra servitøren at de må bestille i kassa!!!! Ja ja tenkte jeg, jeg får vel ta turen til kassa jeg også da, akkurat som han som fikk beskjeden. Min tur kom og jeg skulle ha en kopp kaffe... da dristet jeg meg til å ymte at jeg hadde sittet i 30 minutter å ikke hørt eller sett at alt skulle bestilles i kassa (men jeg burde vel ha forstått det kanskje.. ). Ja det var da slik, sier ekspeditøren, og i samme åndedrett sier hun at hun har sett meg sitte ved bordet en stund...... Det sa vel alt egentlig tenker jeg! Hun beklaget riktignok at det ikke ble informert - noe hun umiddelbart gjorde når det dukket opp nye som satte seg ved et ledig bord.

Det serveres altså ikke ved bordene i Restauranten på Verdens Ende, og det har vel sin grunn tenker jeg. Man trenger kompetanse for det, faglig og sosialt. Et "hei" eller et "nikk" når man kommer inn dørene er nok. En total neglisjering i over 30 minutter, mener jeg er dårlig service. Frem og tilbake gikk de uten å se bort på meg i det hele tatt, bare gikk rett forbi. Min aktivitet var at når de gikk forbi så jeg direkte på dem, men nope - null respons.

Dette var litt surmaga oppgulp, men restauranten på Verdens Ende var etter min oppfatning kald, upersonlig, kommersiell og preget av usikkerhet hos servitørene - i alle fall når det kommer til den i møtekommende biten, det å si hei til folk og smile - helt fraværende! Det er trist.

Ønsker meg Rune tilbake! Han har den nødvendige, synes jeg,  fagkompetanse og han har en fantastisk sosial forståelse - rett og slett god!


Flott dag!

Bachelor - Sosiologi.

Nå er det sånn at dette skulle vært en kose oppgave å skrive.... sånn har det vel egentlig ikke helt blitt, men allikevel er det en klar utvikling på skriveferdighetene... tror jeg da :-)

Det finnes massevis av gode skriveregler, men de er ikke helt til  forstå før du liksom sitter midt i det hele å skal benytte dem. Det virket så lettvint når jeg leste "reglene" og hørte at andre sa at dette er lurt - javisst er det det... men det er svært annerledes å sitte midt i det allikevel! Jøss... det er jo sånn, men ikke sånn jeg trodde.. hehe. Det er sikkert slik det skal være tenker jeg da - slitsomt, vanskelig, trøttanes, lite framdrift, deadline nærmer seg med stormskritt og jeg sitter og surrer.

En vis mann sa noe om skriving (Nils Christie):

"Sett av fast tid til skrivingen. Denne tiden er det ikke lov å bruke til noe annnet enn skriving. Det er ikke lov å rydde i hyllene, rense skrivemaskinen, greie med sentralfyren eller aller først rydde skrivebordet. Enten så skriver man, eller så bare sitter man der. Skriving er tungt arbeid, av og til farlig. Fluktmuligheter må tas bort."

Høres lett ut ikke sant? Jau... særlig! Bare å sitte der å stirre på tastaturet er jo en lidelse i seg selv.. oppdager plutselig at det må renses litt mellom tastene..., men det skal jeg jo ikke gjøre. Bare sitte der. Jeg lar meg friste alt for lett så jeg tørker av tastene..... Det er så masse annet å gjøre i stede for å skrive. Hehe kanskje litt ironisk - jeg sitter jo å skriver nå, og det går jo som en vind... (jaja, men dette er jo noe helt annet).

I mitt stille sinn tenker jeg at dette er endel av prosessen med denne oppgaven. Å komme litt bakpå for å få den rette vinkling.. også er det vel også det at kanskje det er slik at jeg vil denne bacheloren for mye, kanskje jeg må gjøre den enklere...? Det enkleste er ofte det beste sies det :-)

Kommunikasjon er vanskelig. Ikke rart at det er så mye misforståelser omkring. Kanskje det også er slik at jeg vil dette til livs. Men - ALT dette i en bachelor... tror ikke at det vil gå. Så - jeg må gjøre den så enkel som mulig.

Vel - lykke til til meg nå MÅ jeg sette igang med Goffman :-)

Flott dag!

Søndagsåpne butikker - hva er så galt?

Leste akkurat et innlegg på FB om søndagsåpne butikker versus helgestengte barneavdelinger på sykehus rundt om i det ganske land. Man måtte jo først åpne avdelingene før det åpnes butikker på søndagene....

For det første - hvordan kan disse to fenomenene stilles opp mot hverandre?

For det andre - søndagsåpne butikker finnes i dag, jeg nevner i fleng: Matbutikker i kommuner som er definert som feriekommune, stort sett alle plantasjer og hagesenter butikker i området her hvor jeg bor (Nøtterøy, Vestfold), bensinstasjoner og restauranter.... det finnes sikkert flere. Hvorfor får disse lov? Det er handel med varer som er saken, eller..??

For det tredje - kan det være slik: Ved å åpne for muligheten for flere søndagsåpne butikker, vil staten få inn en større skatt via inntekt enn om ikke butikkene var åpne, mulig de da ville ha mulighet til å åpne barneavdelingene igjen?...

Jeg mener at det er to forskjellige diskusjonen om hvorvidt søndagsåpne butikker skal lide for at staten ikke ser seg råd til å ha barneavdelinger oppe i helgene - det burde staten gjort uansett om butikkene er stengt eller ikke.

Synes det blir upassende å sette disse to fenomenene opp mot hverandre - de har to helt forskjellig karakter. Butikkene kalde, kyniske og kun ute etter profitt, mens en sykehus avdeling appellerer til våre følelser og kjærlighet for disse barna som lider og ikke kan dra til det nærmeste sykehus fordi det er stengt.

Åpne opp begge deler!

Kan jo bli masse nye arbeidsplasser...... mer penger i statskassa.... åpne avdelinger..... Hva vet jeg?

Flott dag!

Nytt år og nye sjanser... hehe

Ser jammen at det er nesten et år siden jeg gjorde et innrykk i bloggen, blir ikke så mye kontinuitet av det gitt. Mye har skjedd og vi er litt inne i 2015. Skal ikke ta alt nå.

Det er mye å ta fatt i, en mengde forskjellige temaer og hendelser... særlig en hendelse har vært viet stor spalteplass - Ytringsfriheten! I kjølevannet av hendelsene i Paris har temaet fått bluss på lampa.

Skal vi kunne ytre oss om alt for enhver pris? Skal alt kunne harseleres og humorifiseres med til vårt forgodtbefinnende? Bør det finnes restriksjoner på ytringsfriheten? Er det lov å bruke hue?

Vi skal kunne ytre oss, men med omtanke. Vi må kunne harselere med masse, men vise taktfullhet. Det må være lov å bruke hue.

Hvem er egentlig ytringsfriheten for? Alle? Oss i den demokratiske vesten?
Bør den være for alle? Ja. Er det virkelig mulig? Har ingen ide....

Hos oss i den demokratiske vestlige verden er det en ytringsfrihet, slik er det ikke over over den ganske klode. Det er kulturforskjeller, forskjellige erfaringsrom og forskjellige forventningshorisonter og ikke minst - forskjellig oppfatninger av verden vi lever i på en daglig basis. En verden med svært forskjellige mennesker med store forskjeller i oppfattelse av hvordan verden er.

Er det noens "plikt" å fortelle andre at sånn du lever kan du ikke leve... du må jo leve sånn og sånn...?
Jeg mener Nei! Vi kan ikke alltid stappe våre forventninger og ønsker inn i andre - de har sine.

Dette er trøblete å få helt drag på, men jeg tror vi kommer langt med å akseptere at andre har en annen virkelighet enn oss og at vi må ta hensyn til at vår humor ikke alltid passer andre.

Et motto jeg har i møte med andre mennesker er: Hva kan dette menneske lære meg?
Dette mottoet føler jeg gir meg en åpenhet til andre mennesker som gjør de trygge og vi kan sitte ned å prate.

Flott dag til dere.

Henning