Hipp hurra vi kan ut å reise igjen! Vi kjente på den barnlige iver med å kunne planlegge og faktisk reise ut i det store utland igjen. To år på hjemmebane, noe som også absolutt gir mersmak og anbefales på det varmeste, fikk vi nå sjanse og mulighet til å stikke utenlands. Mange destinasjoner ble foreslått, men vi havnet i Scotland. Et sted ingen av oss hadde tidligere satt våre føtter. Jomfruelig jord for oss begge, og Scotland har whisky destillerier.
Scotland 5. - 12. juli 2022 - velkommen til første akt.
Vi er noen resere til å gape over alt for mye når vi er på tur. Så denne gangen tenkte vi at en rolig runde med opplevelser, ville være perfekt. Uansett, det ble litt mer enn tenkt denne gangen også. Det er også grunnen til at vi deler opp i flere deler. Det ble mye bilder og mye historie.
Kjæsten fant ut at Widerøe flyr til Aberdeen fra Torp. Hvor kult er ikke det? Kun en liten mellomlanding i Bergen på turen til og en rask stopp i Stavanger på vei tilbake. Helt perfekt altså, for oss. Særlig for meg som har en liten motstand mot Gardermoen om det ikke helt åpenbart er en fordel å reise derfra. Er litt sær og egen. Kanskje det er litt sånn å få år på baken... Bli litt sær og sta, samt uffe og akke innimellom?
Før vi fartet av gårde, bestemte vi oss for å leie bil. Gjorde det når vi bestilte flybillettene, med all forsikring vi kunne finne. Men - når vi hentet bilen, fikk vi greie på at det også "lønner" seg å ta forsikring direkte fra utleie firma. Det gjorde vi også, selv om alt var greit, tok vi ingen sjanse.
Det med bil i Scotland og for øvrig i Storbritannia, er jo det at der kjører de jo på motsatt side av det vi gjør her hjemme på berget. En litt små stresset tanke gjorde sin entre inne i mitt hode. Kjøre på venstre side og med ratt på høyre, gire med venstre hånd, se opp til venstre for å se i innerspeilet. Alltid huske på å se til høyre når vi skulle ut på kryssende vei og i rundkjøringer. Læringskurven ble bratt og umiddelbar. Tenkte at jeg måtte følge med hva de andre trafikantene driver med og følge det de gjør, de gjør det sikkert helt riktig. Vi fikk tilbud av utleierne om at vi kan godt ha to sjåfører, tillegget var kun £12 per dag for ekstra sjåfør. Det ble kun meg som kjørte. Det var kanskje like greit, for det tar litt tid å tilpasse seg kjøremønsteret på "feil" side av veien.
Første etappe gikk til Cruden Bay. Ca 35 minutter fra Aberdeen internasjonale flyplass, Dyce. En høvelig strekning siden det var første gang på "feil" side av veien. På turen var vi innom avkjøring og påkjøring til motorvei og rundkjøringer, samt små og mindre veier. Måtte være skjerpet hele tiden.
Vel framme i Cruden Bay, en rolig og stille landsby. Cruden Bay er stort sett en sove by. Det var nesten ikke arbeidsplasser på stedet, de fleste reiste til andre steder som Aberdeen, Peterhead og Fraserburgh. Men vi fant da et hotell, St. Olav Hotel og rom nr 3. Tror det er det beste rommet fordi det stadig er avbildet på bestillingssidene for hotellet. Hotellet ble drevet av en tilårskommen herre med stokk. Han var i tillegg til hotelleier også bonde med 300 acre stor gård. Han var ikke arbeidsledig altså. Han forteller oss at barna ikke ønsker å ta over og det var vanskelig å drive hele året. Det som gjorde at han overlevde var golfere. Det var en stor golfbane like i nærheten. Stedet var helt nydelig. Hotellet hadde restaurant, lokal pub og varmestue. Ingen var på puben. Ikke noe liv i restauranten. Men altså et helt fantastisk sted og det anbefales. Når vi kom til hotellet lurte den gamle herre om jeg var Mr. McClane, noe jeg flere ganger dessverre måtte si at jeg ikke var. Han forteller at han venter på denne karen og var bekymret for at han ikke hadde dukket opp ennå.
Cruden Bay måtte utforskes. Vi satte kursen mot havna. Er noe helt spesielt med havet og strender og det marine. På veien gikk vi forbi en kirurgisk klinikk, tannlege, flere hoteller, men - matbutikker... ikke en eneste en. Hvor i all verden kjøper folk sine brød og pølser? Vi tar av hovedveien og går nedover til vannet. Der - finner vi, ja jeg vil nok kalle det en storkiosk - det var områdets dagligvare handel. Stengt var den også og klokka var bare 18. Dit måtte vi i morgen. I et av vinduene i butikken var det utstilt en oversikt av Cruden Bay sin historie i tekst og bilder. De hadde gjort noe ut av historien i stede for å gjemme den unna - alle kunne se og lese. Noe for Tønsberg kanskje?????
30. juli 1914 fløy Trygve Gran fra Cruden Bay og landet på Revetangen på Jæren 4 timer og 10 minutter etter at han tok tok av fra den hvite stranden i Cruden Bay i et Bleroit fly med 80 hestekrefter. I 1971 ble det reist en minne stein hvor han tok av og det er også satt opp en minnestein på Jæren der han landet.
Denne ettermiddagen og tidlig kvelden lusket vi rundt videre nede ved havna i Cruden Bay. Over en bro som i følge navnet, The Womens Bridge, bar den oss over begge to. Jeg hadde min lille bekymring om at noe skulle hende midt på, siden jeg er av det motsatte kjønn, men vi kom oss helberget både over og tilbake. På den andre siden var det sandstrand, nesten så langt vi kunne se, eller det var vel så langt vi kunne se. Oppe på en topp fikk vi sett i alle retninger. Utover havet, langs stranda og innover land. På denne turen, også den vi var på i Skagen tidligere, så vi døde sjøfugler ligge rundt omkring, særlig hadde det gått hardt utover havsulene. De var angrepet av fugleinfluensa og vi var anbefalt å ikke være i kontakt med fuglene.
Dagen endte på den lokale restauranten og puben på hotellet, hvor det kun var oss, men det ble da en øl, eller kanskje var det to.....
Morgenen etterpå fikk vi en herlig frokost, i samme lokalet vi satt i går. På bordet rett over for oss, satt det en kar og vi hilste. Han lutre på hvor vi kom fra og vi kom i gang med praten. Mannen som satt overfor oss var den savnede John McClane fra i går. Han liknet ikke på den John McClane jeg i utgangspunktet tenkte på, han som Bruce Willis gestaltet i Die Hard filmene - hadde jo vært tøft. Dette var en helt annen, hyggelig og imøtekommen. Han forteller at han er golfer og kommer fra Vancouver i Canada - der har jeg vært og vi pratet om felles steder. Han fortalte også at han hadde fått biltrøbbel i Dundee, men traff noen hyggelige folk som ba han inn hjemme og tilslutt kjørte han til Cruden Bay. Hvor vår hotelldirektør ventet på han og tok i mot kl. 2 på natten. Utrolig service.
Vi avsluttet frokosten og pakket ned sakene våre og forlot rom nr. 3 på St. Olav Hotel og det hyggelige vertskapet. Et flott sted, men som trist nok ikke har det besøket det fortjener.
Ferden videre går mot Slains Castle og Pennan. Det kommer i neste del :-) Heng med.
Noen flere bilder fra ferden.
