Flora på Øyene - til bruk ved mindre lyter og ubehag.

Rundt omkring på våre vakre øyer, Nøtterøy, Tjøme og vår nydelige skjærgård, finnes det et mangfold av planter med medisinsk virkning. Medisin planter eller urter, droger og teplanter, som de også kalles. Planter som i lange tider har blitt brukt av tidligere øyboere som tillegg i kosten eller som lindrende medisin for ymse ubehag.

Jeg vil i noen innlegg framover ta for meg øyenes medisinplanter å si litt om bruk og forsiktighets regler.  Husk allikevel at selv om det er urter og det er naturlig, skal man ikke bare putte i seg alt mulig. Det tryggeste er å konsultere lege og utdannede fagpersoner før du går i gang med selve urtebruken.

Først ute i denne serien er Hestehoven – (dessverre er den avblomstret akkurat nå…)

Hestehov (Leirfivel eller Tussilago farfara).

Hestehoven som vi ser den i veikanten.

Tidlig, tidlig – mens snøen ennå er i ferd med å forsvinne, stikker det fram en gul liten tass. Den gule skjønne blomsten stikker ærgjerrig hals og hode sitt opp og priser solen langs veier, stier og skråninger som heller mot vårens varmekilde. Dette forteller oss at våren er i klar anmarsj og vi kan se fram mot varmere dager.

Hestehoven er dukket opp!!! Stor oppstandelse. Bilde i avisa om de første som finner den, glade barnefjes sammen med den gule tassen. En høyt og aktet vårblomst i vår fauna her ute på øyene. Dog er det noen som kan se på denne vårblomsten som ugress – den kan snike seg inn på kultivert jord og meske seg med god og næringsrik jord som egentlig er tiltenkt menneskelige næringsmidler.

Den tilhører kurvplantefamilien og trives best i næringsrik jord. Blomstrer fra mars til mai, og når den er ferdig blomstret ses grønne store blader – rosettblader. Selve planten kan bli fra 5-20 cm høy. Hestehoven er en flerårig plante. I vår fauna generelt, er der urter som blir klassifisert som Legemiddel – dette gjelder Hestehoven. Den inneholder pyrrolizidinalkaloidene senkirkin, senecionin og tussilagin, som er giftig, kreftfremkallende og leverskadende. Hvor kraftig disse alkaloidene egentlig er, strides de lærde noe om. Benytt hestehov med varsomhet om du plukker selv. Max 4-6 uker pr år og skal ikke brukes av personer med leversykdommer, barn, gravide og ammende.

Hestehovens historie som medisinplante, strekker seg tilbake ca 2500 år. Den tradisjonelle bruken av drogen er som et hostedempende middel og som en hjelp til å puste lettere. Det er blomstene og bladene som benyttes. Særlig kineserne benytter blomsterknoppene og betegner disse som en ”varmende” urt som lindrer tungpustenhet og kronisk hoste på grunn av at ”lungene er tomme for energi”. Vesten benytter mest de grønne bladene. Hestehoven virker bløtgjørende og slimløsende og er hos oss et populært middel for lungelidelser. Den vesentligste faktoren for at hestehov er så virksom er dens slimløsende effekt. Den hjelper kroppen, og da særlig lungene til å bli kvitt slimet som kan hope seg opp.

Kan benyttes innvortes og utvortes. Innvortes som te og utvortes som såromslag. 

Hestehoven viser seg også som en urt med en viss betennelseshemmende effekt. Til sår samles bladene, skyller dem i lunkent vann, ”knuser” de litt slik at de sprekker opp litt og legges på såret. Dette på lik linje som kålblader og groblad. Om bladene knekkes og krystes, vil det komme ut en væske som kan dryppes i ørene ved øreverk. 

Ved for mye inntak av hestehovte, vil du kunne erfare bivirkninger som diaré, økt blodtrykk, appetittmangel, kvalme, oppkast, gulsott og feber.

Hestehoven er en nydelig vårblomst som skal verdsettes, brukes med forsiktighet og glede seg over dens utrettelige iver til å komme seg opp i tidlig vår gry. Nyt den flotte gule fargen og en sikkerhet om at våren endelig har kommet tilbake til oss her nord.

Hestehovens forskjellige plantedeler.

Husk - vær varsom med egenbehandling!!

Øyene Naturmedisin
Homeopat NAN
Henning Sværd