Fjellvandringens og toppturenes mor

Lite ante jeg at denne turen til Spania skulle bli en til de grader fysisk utfordrende og inneholde så mange toppturer. En helt fantastisk opplevelse og super mange nydelige inntrykk. For ikke å glemme, et superdupert reisefølge! Dette var folk det bør reises mer med :-) Skal etter beste evne forsøke å gjenskape noe av denne turen i ord og bilder. Kanskje du blir lei av å lese, kanskje ikke... Velbekomme!

Lørdag 28. desember ankom vi Albir og vi rigget oss inn i våre leiligheter i Boulevard Apartementos by Mimar. Litt pes å få nøkkel, men det gikk greit til slutt. Turen fram til Albir gjorde vi med buss fra flyplassen til Benidorm og taxi derfra.  Lett match. Litt rusling rundt i Albir og planlegging for søndagen.

Søndag ble det buss til Benidorm og planen er at vi skal gå fra korset og tilbake til Albir over fjellet. Mitt forslag om å ta taxi opp til korset ble mottatt med blandede følelser. Vi burde jo ha gått, men taxi ble det. Turen fra korset startet friskt med oppover!!! Selv tenkte jeg at når vi kom opp på toppen, så ville det være greit og forholdsvis ganske rett fram. Neida! Det var det ikke!

Det gikk nedover igjen ganske raskt og så oppover igjen. Hele åtte ganger gjentok vi denne aktiviteten! Vi møtte også en del andre turgåere som mente vi nok hadde gode tre, tre og en halv time igjen... og da hadde vi ikke kommet veldig langt. Tanken som slo meg da var: kommer vi fram før mørket setter inn?? Vi vandret med freidig mot på topper med helt fantastisk utsikt over havet og mot fjellene innover i landet. Det fantastiske reisefølget oppmuntret meg og hjalp meg framover. Kjente at jeg ikke hadde den kondisen jeg trodde jeg skulle ha. Siste bakken opp var så bratt at jeg godt kunne hatt hjul i panna. Vi måtte krabbe noen titalls meter ganske rett opp. Og nedover bar det igjen etter oppstigelsen. Vi kom omsider ned på en asfaltert vei som gikk opp til noen store antenner helt ytterst på toppen. Da trodde jeg at det var slutt. Så feil kan jeg ta. Vi rastet uansett litt med mat og drikke for å feire asfalten. Litt lenger opp mot antennene, igjen etter en god stigning, viser det seg et lite skilt til venstre som forteller oss at her skal vi ned! Ei joggende dame sier friskt at dette er veien ned til parkeringsplassen som leder ut til fyret i Albir. Jaja - så var det nedover igjen på rullende steiner og ulendt terreng, mens sola sakte men sikkert begynte å forsvinne og tussmørket snek seg innover oss. Men - vi kom helt ned før mørket kom. For lommelykter hadde vi jo ikke...

Dette var fjellturen fra helvete :-)

Var godt med mat og en øl etter dette.




Retter en stor takk til en flott kollega på jobben, som anbefalte turen :-)