Snekka er ei strømlinjet "dame" med myke former. Litt spiss i front og avrundet spiss akter. Den skyter som en pil igjennom vannet og føyer seg godt til havets lunefulle triks. Bølgene kuttes igjennom som smør og det kjennes nesten som ho ikke enser havets uroligheter.
Vi fikk føle på den gode å være "på vannet" følelsen en stakket sund. Fra innenfor Arås og fram til Ødegårdskilen, via rundt Burø og gjennom Kjærringskrævet, forbi Galten, og fram til brygga. Det var en nydelig tur med sol og god tøffelyd, og selvfølgelig en anker pils. Dette var noe vi kunne venne oss til i framtiden. Lite kunne vi ane om hva denne ville bringe.... Bortsett fra da en kjøle slange eksploderte ved ankomst, fikk vi bange anelser.
Nå har vi vært igjennom trutning, dårlig bensin, lufting av bensinrør og rensing av tank. Men altså - vidunderet holder på sitt og vil fremdeles ikke starte. Her må vi drastisk til verks. Vi må ha åpen hjertekirurgi. Magneten må til pers.
Magneten er en "greie" som skaper en gnist til tennpluggen når vi manuelt sveiver for å starte motoren. Dette er en kraftanstrengelse i seg selv, med små triks for å "lure" motoren i gang. Men denne marnaen vil ikke selv om den behandles med omsorg og kjærlighet. Kanskje den følte litt motstand særlig når sveiveren uttrykket noen små kraftsalver inne i mellom sveive slagene. Følsom dame dette her.
Magneten måtte lokaliseres og skrues ut. Godt plassert nede i et trau på babord side av motoren, kronglete og ikke alt for god plass, lå den stille og ikke sa noen ting. Den satt godt og fastnøkler av ymse størrelser måtte forsøkes. Noen har en kunnskap at når de ser en skrue, vet de nøyaktig hvilken fastnøkkel som passer. Der er ikke denne "mekanikeren", så her ble det prøv og feil, prøve igjen og til slutt passet nøkkelen. Det var en tung sak denne magneten. 3,6 kilo. Dristet meg til å åpne den opp der jeg kunne og det så virkelig ikke bra ut det jeg kunne forstå. Rust og irr kunne sees, noe måtte gjøres. Pusset og gnikket etter beste evne og satte den sammen igjen. Dette gjorde susen, tenkte jeg. Neida - fremdeles ingen tøffelyd. Ut igjen med den og denne gangen ble den med hjem. Hvem kan fikse en sånn? Må vi ha en ny? hvor skulle vi henvende oss? Dette er jomfruelig grunn for oss nerder.
 |
| Syk Magnet |
Det ble noen søk på nett, snakket med noen og etter som det ble klarere, ledet etter hvert alle veier mot et vikler firma i Fredrikstad. Fredrikstad Vikleverksted AS. Mannet meg opp til å sende en epost. Fortalte om symptomene og hva som var gjort og om mistanken at den hadde fått ufrivillige bad. Var det liv laga for akkurat vår magnet. En hyggelig tilbakemelding ba meg om å sende den over, så skulle de komme med en diagnose. Som sagt så gjort. Det var da jeg fikk vite vekta, på posten. Kunne ane 100-lappene fly ut av banken. Neida 167,- norske kroner for å sende det dyrebare til Fredrikstad.
En uke senere, uten å ha hørt noe, ringte jeg over. Joda - de hadde akkurat hentet den og mye annet på posten. Om jeg kunne gi han til dagen etter, så skulle han ha noe å fortelle. En diagnose. Oi - kanskje vi kunne hente den før St.Hans?? Dagen etter ringte jeg igjen. En blid stemme, samme som i går, kunne fortelle at nå var alt i orden. Magneten hadde gjennomgått en rens, stifter ordnet med og helt ny pluggledning og plugghette. Den ga gnist og virket perfekt. Måtte bare komme over å hente den. St. Hans etter jobb, fartet vi til are sia. Han hadde på forhånd sagt at han ikke var på jobb da, men med en god forklaring på hvor vi kunne finne den, så gikk det helt smuud. Det artige var også at vi kjørte rett på hvor vikleriet var, vanligvis roter vi rund for å finne fram. Så dette lovet bra, men rare tanker dukket også opp. Var dette for godt til å være sant? Med magneten i forvaring ble det Strømstad - Sandefjord tilbake, buffet og handling. Måtte jo på vannet på selveste St. Hans.
 |
| Frisk Magnet |
Dagen etter på lørdag, skulle den monteres og testes. Hadde storfint besøk av to herrer som overvar seansen. Montert ferdig, ledninger lagt til rette, tennplugg på plass og bensin klargjort og åpnet for. Dram ble administrert og så var det sveiva. Ingenting! Sjekket om bensin kom fram, det gjorde det. Kom den gjennom forgasser.. tja.. En av herrene mente at det ville være lurt å lukke spjelet på forgasseren, slik at det trakk mer bensin enn luft. Lærer stadig noe med denne farkosten. Sveivet igjen - og det poffet. Dette virket lovende. Opp med spjelet og en aldri så liten dæsj med startgass. Ny sveiv. Hurrraaaa og lykkeland. Det virket som jul, 17 mai og bursdag på samme tid. Den startet og gikk - en liten stund, så sluknet den. Jeg var rimelig gira og gønnet på med sveiva igjen. Motoren responderte med samme respons - startet, tøffet og gikk. Måtte filme øyeblikket.
Det er ikke bare starting med denne motoren. Jeg begynte å sjekke kjølingen. Ut av eksosen kom det litt vann, men fra det lille hullet på siden av båten, kom det svært lite. Faktisk så lite at det ble litt vel varmt, så jeg måtte slå av vidunderet. Vanndryppet var ikke kraftigere enn en gammel mann som har prostata besvær. Det bare dryppet litt forsiktig. Her skal strålen være tykk og kraftig, for at det skal være riktig med kjøling. Det var det ikke! Hva nå?
Neste avsnitt kommer om vannpumpe og kjølesystemet. Det skal ikke bare være rett fram, men at en gammel motor fra 1942, skal vinne over master mind - neppe! Den som gir seg har tapt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar