onsdag 26. juli 2023

Marna motor til besvær - eller utvikling

Er det noe som kan gå en på nervene, så er det det. 4,5 HK Marna er DEN tingen i øyeblikket. Det virker som om at det ingen ende vil ta med utfordringer på denne jerngreia. Joda, den tusler og går, men blir litt varm. Det er observert små rustflak i kjølingen, og det var visstnok ikke helt gull. Jaja - det ble å åpne opp, igjen, skruer og greier. Vannpumpen sto for hugg, bokstavelig talt. Det måtte brukes hammer og meisel for å få tingesten av. Av kom den og lykkelig vis uten å ødelegge skruene altfor mye.


Den nakne sannhet om vannpumpe til Marna 4,5.

Pumpa ble rengjort, pusset og gnikket så den skinte. Den kom på plass uten for mye "greier" og den så tilsynelatende ut til å fungere. Vi kruttet opp. Pumpa virket på samme måte som sist, bare at nå lakk den. Milde Moses - her bruker en timesvis med kjærlighet også er det takken! Så var det kanskje ikke pumpen, men noe annet... kloke hoder skramlet sammen og kom til å tenke på at originalt så var det en liten mulighet for at det skulle være montert to stykker tilbakeslags ventiler på kjøleanlegget. Det ble besluttet at disse skulle av og kun direkte slanger på kjølingen. Det ble også gjort tanker om at det mest trolig er så mye rust slagg i kjøleområdet i motoren at dette også må renses, men først en bypass på kjølingen.

Her ses ventilene som nå er fjernet.

Ikke bare ble det bypass på kjølingen! De samme kloke hoder begynte å tenke på å skifte ut oljen som skulle befinne seg litt ymse steder rundt og i motoren. Oljekoppen øverst, forholdvis lett tilgjengelig, ble suget tom. Vel - der var det ikke kun olje. Neida, her var det mest vann. Tørket og rengjort, tørket av veker som ikke så pene ut. Et gørrete slim, grått og ekkelt, ble fjernet. Vann og olje går som kjent ikke helt godt sammen - har jeg hørt. Men, ikke nok med det. Etter en gjennomlesing av bruksanvisningen for Marna motorer, 4 - 5 hk H serie, står det å lese at i bunnen av motorern, bak et firkantet lokk, befinner det seg også olje. Her skal det være ca 1 liter frisk og fin olje slik at veivakselen kan splæsje nedi og kaste oljen rundt der den trenger å være. For mye der, kunne forårsake noe varmgang. Bare å sette igang!

Innhold i oljekoppen.

Lokket ble lokalisert og fire skruer måtte av. For engang skyld var verktøy og skruer samarbeidsvillige. Lokket kom av og to hele, nesten, pakninger ble tatt vekk. Voila, fritt utsyn til bunnpanne og alt inne i der. Olje og aksler, stempelbunn og noe annet smått. Det var tilsynelatende godt med olje, men mengden var ikke god å beregne. Ante jo ikke hvor dyp denne stasen var. Bare å begynne å pumpe ut. Med sugepumpe fra Biltema, grei "buttikk" det. En plass hvor vi gutta kan suse litt rundt. Trykket slangen inn i hullet og startet arbeidet. Først ut kom noe som ikke var olje -- vann! og det tok sin tid. Mot slutten kom det bare en tjukk grøt, grå og fæl, tjukk og vanskelig å suge ut. Til slutt, når alt var ute, ble det ca 4,5 liter i volum. Er nok lenge siden denne motoren ble overhalt, selv om selger sa at den akkurat for ikke lenge siden var heloverhalt. 

Det mørke hullet og bypass.

Inne i det mørke hullet.

Innhold fra det mørke hullet.

Alt kom ut og det ble tørket opp de siste rester. Kjærsten stappet handa inn i den mørke hule og tørket og gnikket til det var glinsende rent. Olje er innkjøpt for anledningen. Denne ble helt i smørekoppen og inn i den mørke hule. Akkurat nok til at det splæsjet riktig. Skrudd sammen og vekene puttet i sine rette hull - det var klart for start.

Bensin ble skrudd på, motoren fikk en dram og spjelet på forgasser ble lukket, suger bedre da, magnet slått på - sveiving startet. To sveiv og motoren kruttet opp. Maler som en katt. Den tusler og går og blir ikke så varm som tidligere. Det renner litt mer vann ut av kjølehullet, men kunne nok vært litt til. Vannpumpa lekker litt, men det er en justering, tror jeg, uten for mye pes, så det skal gå. "Røyken" fra manifolden stammer mest trolig fra vannpumpens skvetting, og utgjør ikke den største bekymring. Ser ut til at dette nå rett og slett kan komme i mål.

Nå gjenstår det altså en vannpumpejustering og skylle igjennom motorens kjølesystem. Da tenker jeg at dette er "gudd tu go".

Håper at neste innlegg vil inneholde en tur skjærende igjennom blåmyra med noen snører hengende fra rekka med håp om makrell og at kaptein med mannskap kan kose seg med en ankerpils på turen. Vi får se... Følg med for nye eventyr :-)

1 kommentar:

  1. Blitt litt av en føljetong dette her. Motoren har nok heller ikke likt å være under vann dersom det var salt i. Lykke til videre.

    SvarSlett