Pennan trenger en fortelling helt for seg selv. Det umiddelbare inntrykket som kom over oss når vi snek oss nedover den krokete, smale og bratte avstikkeren fra hovedveien og ned til landsbyen, var - hæ! hva er dette? En rekke med hus inntil fjellveggen og med nærmeste nabo Nordsjøen, kun noen få meter fra utgangsdørene.
Skal vi virkelig være her? Det så helt forlatt ut. Ikke var hotellet åpent ennå, så vi tok en utforskings runde. 200 meter ca begge veier fra hoved krysset. Vi fortet oss noe, da det begynte smått å regne. Fikk tatt noen bilder før regnet virkelig satte inn og vi søkte ly i bilen. Det var det eneste som var oppe og tilgjengelig. Der satt vi da, mens regnet pøste ned og vi lurte ennå en gang på hva vi egentlig gjorde her. Så duppet vi av en stund.
Grunnen til et vi valgte Pennan, var etter et søk på nett kjærsten gjorde før vi fartet av gårde. Hun fant dette stedet ytterst mot Nordsjøen i en reiseblogg. Plassen syntes helt fantastisk der den lå mot sjøen og inntil fjellkanten. Hyggelige hus på en lang rekke, rolig og helt i ett med naturlige elementer. Vi måtte dit å se! Når vi overnattet i Cruden Bay, lette vi etter overnatting for videre på turen og Pennan hadde kun en ledig natt i den tiden vi hadde til rådighet. Det var natten etter Cruden Bay - vi booket!
Søvnen slapp og vi våknet opp til et litt lettere vær - fant det ut etter at vi hadde tørket doggen av vinduene i bilen. Klokken nærmet seg også med stormskritt mot tiden vi kunne sjekke inn på Pennan Inn BnB & Gallery. Her ble vi møtt av et hyggelig par som ikke visste hva godt de kunne gjøre. Paret var opprinnelig fra Tyskland, men hadde solgt alt de hadde der for å starte opp i Pennan. De hadde i mange år vært på rundreise i Scotland, før de kjøpte stedet de nå driver. Monika benytter seg av digitale medier og legger ut på både Facebook og Instagram de nydeligste bilder fra Pennan. I tiden hvor nordlyset blomstrer, er det ofte fullt trøkk på bookingen. Hun selger også bilder hun tar og også kalender fra Pennan.
Vi som kom langveis fra, for øvrig de første kundene de hadde fra Norge, undret oss over at vi nesten ikke hadde sett matbutikker eller puber på turen. Hun forteller da at matbutikkene oftest ligger ved store kjøpesentere og pubene er inne i byene, eller på Inns og hoteller. I Pennan er det ikke matbutikk og puben er på hotellet. Det bodde 10 fastboende og to av disse var menn. Mannen til Monika og sønnen deres. De andre fastboende var middelaldrende og aldrende damer. Disse fikk tilkjørt det de trengte av forsyninger utenifra. I Pennan hadde de i alle fall en kiosk! Men den var ikke åpen når vi var der.
En lang dag er gått etter vi kjørte fra Cruden Bay og begynte å kjenne på sulten. Vi kunne velge fra en flott meny og vi valgte en sandwich med navnet "Local Hero". Monika spurte om vi hadde sett filmen og derfor kom hit? Vi så nok ut som spørsmålstegn, for filmen hadde vi ikke hørt om. Vi forklarte hvordan vi fant plassen - via en blogg og syntes stedet så flott ut. Hun forteller at Local Hero er en film som ble tatt opp i Pennan og også andre steder i Scotland. Den ble en hit og de fleste som kommer fra Amerika, har sett filmen. Det er en raffinert olje komedie om et oljeselskap som ønsker å kjøpe opp et sted i Scotland for å drive oljeraffinering, men det går ikke helt som tenkt. Filmen er fra 1981 med blant andre Burt Lancaster og Fulton Mackay. Filmens musikk er komponert av Mark Knopfler.
Rundt omkring i lokalet som vi satt, var egentlig en liten restaurant, bar og resepsjon, så vi nå mye som var utstilt fra filmen. Også en telefonkiosk - en slik sto også ute.
Etter et svært godt måltid, måtte vi ut å ta inn over oss plassen og elementene som naturen brakte til torgs. Vind, sjøsprøyt, fugler, seler, fantastisk natur og en stripe hus langs fjellet. Dessverre også her, ble vi vitne til fugleinfluensaens herjinger. Fuglene var ennå i live, men viste symptomer på forvirring og uvanlig adferd. Dog kan det godt skjønnes at gud og hvermannsen kan bli glad i et slikt sted. Det vi trodde var en kjedelig plass, viste seg at hadde en overveldende mengde opplevelser og inntrykk å by på. Ble liksom ikke mett av å gå rund her, selv om det var fort gjort å ta "runden". Og hvilken forandring plassen skulle vise fra neste dag - etter at sjøsprøyten hadde lagt seg og sola tittet fram, var bare nydelig. Skal vi tenke framover og hvilke andre uttrykk Pennan vil få etter hvert som været forandrer seg - så blir det bare å velge på øverste hylle. Nordlys, vær skifte, soloppganger og solnedganger. Plassen er magnetisk!
Dagen hadde dessverre en ende og vi trakk inn til rommet for kvelden og natten. Det var utsikt rett ut i Nordsjøen og været som hamret innover denne kvelden. Dagen etter skulle lysne og det var sjanser for at sola skulle beære oss med sitt nærvær. Med dette for øyet, satte jeg klokka på rett før sol oppgangstid, kl 03.00 og håpet på å fange oppgangen på brikka. I Scotland er det altså destillerier - whisky, så det måtte undersøkes hva baren hadde av disse edle dråper. Roland fortalte og anbefalte Glenn Keith og da ble det en dobbel slik. Med på rommet ble den samt en kaffe til kjærsten, og med utsikt utover havet med bølger og vind, var denne dagen komplett!
Klokka ringte nøyaktig 03.00 og jeg spratt vel ikke egentlig opp av senga, men mer litt fortumlet og noe uforstående til at klokka bråkte så tidlig. Tanken om soloppgangs bilder grep tak og jeg akte meg bort til vinduet å kikket forhåpningsfull ut for å sjekke om det ble bilder. Akk - himmelen var komplett overskyet så utsikten om spektakulære bilder forsvant. Det ble å krype tilbake under dyna og vente på frokost.
Til frokost spurte Roland om det hadde blitt noen bilder i natt og jeg måtte da innrømme at det ble det dessverre ikke. Vi kunne jo komme igjen, sa han og humret litt - og det er jo svært mulig. Frokost kom på bordet, med haggis. Jeg hadde sagt noe om at jeg tidligere ikke har forsøk haggis, så da ble det haggis, bønner, speilegg og bacon, samt skikkelig god kaffe og appelsinjuice.
Ute var det helt annerledes enn i går. Nydelig blå himmel, svake dønninger fra gårsdagens herjinger og at havet hadde trukket seg tilbake og åpenbarte et vakkert landskap som tidligere var gjemt bort for oss. Vi tok oss god tid til å utforske Pennan igjen, på en helt annen måte. Det er helt tydelig at Pennan har flere ansikter å by på. Krystallklar luft og sola som lyste ned på oss fra en, som sagt, skyfri himmel. Hvor godt kan vi ha det? Det er sagt av Cesare Pavese at det ikke er dagene vi husker, men øyeblikkene. Så sant så sant!
Pennan må dessverre forlates til fordel for vår videre ferd mot Cullen. På venstre side av veien durer vi videre på nye, nesten utenomjordiske opplevelser i Scotland. På veien skal vi bland annet innom en liten plass hvor vi sniker oss rundt en klippe og ser direkte inn på Pennan.
Om du vil oppleve noe utenom det vanlige - ta turen til Pennan!
Noen ekstra bilder på slutten:
Ta turen til Pennan Inn BnB & Gallery - og få en uforglemmelig opplevelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar